søndag, september 25, 2005

For et løp!

Fellesstarten i sykkel-VM i Madrid er nok det beste sykkelløpet jeg har sett noen gang. Mange trodde nok at Italia skulle kjøre Fassa Bortolo-tog for å dra opp spurten for Alessandro Petacchi, og noen nordmenn trodde til og med at Thor Hushovd skulle klare jobben alene og komme først over målstreken. Men selv om det var Tom Boonen – en av de store favorittene – som vant, utviklet de siste par rundene seg til å bli litt av en thriller.

Da det man trodde skulle bli det avgjørende bruddet gikk, så Paolo Bettini selvsikker ut. Selv om han var eneste italiener, og Spania hadde hele tre mann med, oppførte han seg som kaptein. Hele 30 km før mål, i den bratteste bakken, støtet Bettini, men fikk overraskende kontant svar på tiltale av den unge tyskeren med den fabelaktige teknikken, Fabian Wegmann. Disse to ble raskt innhentet, og vi fikk se mange halsbrekkende støt fra bl.a. den danske CSC-rytteren Jakob Piil.

Etterhvert som hovedfeltet nærmet seg utbrytergruppen, var det flere som kom opp til utbryterne, og til slutt hadde vi et samlet felt, om enn veldig strukket ut. Og så – rett før den siste bakken – var plutselig Aleksandre Vinokourov der, den kasakstanske mesteren som er kjent for å gi gass når alle andre er tomme for krefter. Som forventet støtet han, og rett før målgang så det ut som om kampen skulle stå mellom Vino, Bettini og heloransje Michael Boogerd. Men i den siste svingen, med bare noen få hundre meter igjen, tok hovedfeltet dem igjen. Ut av intet dukket Tom Boonen opp, og alle visste at VM var avgjort. Alejandro Valverde kapret andreplassen, og reddet vertsnasjonens ære, mens den noe ukjente Anthony Geslin sørget for at de franske fargene også fikk komme på pallen.

De norske supporterne måtte dessverre vente enda seks minutter på Hushovd, det gikk ikke denne gangen for oksen.