Platekompaniets tidsregning

Da jeg kom hjem etter endt musikkveld sammen med et par kamerater, anslagsvis rundt klokka ett natt til lørdag, gikk jeg rett inn på Platekompaniets nettsider. Jeg så straks at det var kommet en ny kampanje. Denne gangen var temaet ”Trick or Treat”, og bak den barnslig skumle logoen skjulte seg blant annet (som jeg hadde forutsett tidligere på kvelden) flere Bob Dylan-klassikere, sammen med andre storheter som f.eks. Sigur Ros, Kaiser Chiefs og Paul McCartney. Med tanke på gavekortet som lå og brant på bordet, satte jeg straks opp en handleliste til lørdags formiddag.

Utpå formiddagen lørdag ankom jeg Platekompaniet full av forventning og med handlelista (den innheholdt grovt sett dobbelt så mange B-er som O-er) i lomma. Forventningen gikk fort over til forvirring da jeg oppdaget at de fortsatt kjørte den gamle kampanjen i butikken. Hverken Bob eller Kaiser sto i tilbudshyllene. I stedet skinte remastrede utgaver av The Doors’ produksjon mot meg, side om side med godbiter fra Neil Youngs lange berg og dalbane-karriere.

I forsøk på å oppklare misforståelsen, fikk jeg oppmerksomheten til en av de ansatte. Hun snakket etter det jeg kunne dømme ukorrigert Setesdalsdialekt, men jeg forsto til slutt at de ikke lanserte den nye kampanjen i butikken før etter helgen. Tiden på Platekompaniets internettsider ligger altså to dager foran tiden i butikkene.

Tilbake sto jeg med favnen full av Neil Young og The Doors. Bob må nok vente til mandag.

Gud og George mot røkla

Ifølge The Guardian sier George Bush jr at invasjonen i Afghanistan og i Irak begge var på oppdrag fra Gud. Hva får han som belønning for å drepe tusenvis av uskyldige mennesker, tro? Jeg håper det ikke blir at han – som Job i det Gamle Testamentet – får leve i mange hundre år!