Nærsnakk
Det er mange måter å snakke på. Noen snakker mye, andre lite. Enkelte snakker høyt, mens andre igjen snakker lavt. Jeg snakker nært. Spesielt når jeg blir ivrig.
Det var en venninne som gjorde meg oppmerksom på mitt lille handicap. Vi var på vei ut fra Rimi da hun spurte om jeg kjente hun som satt i kassa.
-Nei, svarte jeg, hvorpå hun forklarte dette med intimgrenser for meg.
-Du sto for nær henne da du betalte, avsluttet hun.
Noen uker senere var jeg på en annen butikk. Gutten bak kassaapparatet var opptatt med å scanne strekkoden på varene mine, samtidig som jeg fant fram Visakortet. Idet han sa sluttsummen og så opp på meg, merket jeg at han skvatt. Jeg skjønte at jeg sto for nært. Handelen ble hastig avsluttet på armlengdes avstand fra kortleseren.
Så gikk det bra lenge. Flere måneder, faktisk. Helt til her om dagen, da jeg kom i prat med en kollega på jobben. En litt eldre kar, veldig koselig og med lang erfaring i bransjen. Jeg husker ikke hva vi pratet om, men jeg husker slutten av samtalen. Uten at jeg hadde merket det, hadde han rygget flere skritt for å holde avstanden til meg. Plutselig smalt han bakhodet i bokhylla som sto bak han. Han så lett forskremt ut, men lot som ingenting.
-Vi snakkes, sa jeg og gikk.
Det var en venninne som gjorde meg oppmerksom på mitt lille handicap. Vi var på vei ut fra Rimi da hun spurte om jeg kjente hun som satt i kassa.
-Nei, svarte jeg, hvorpå hun forklarte dette med intimgrenser for meg.
-Du sto for nær henne da du betalte, avsluttet hun.
Noen uker senere var jeg på en annen butikk. Gutten bak kassaapparatet var opptatt med å scanne strekkoden på varene mine, samtidig som jeg fant fram Visakortet. Idet han sa sluttsummen og så opp på meg, merket jeg at han skvatt. Jeg skjønte at jeg sto for nært. Handelen ble hastig avsluttet på armlengdes avstand fra kortleseren.
Så gikk det bra lenge. Flere måneder, faktisk. Helt til her om dagen, da jeg kom i prat med en kollega på jobben. En litt eldre kar, veldig koselig og med lang erfaring i bransjen. Jeg husker ikke hva vi pratet om, men jeg husker slutten av samtalen. Uten at jeg hadde merket det, hadde han rygget flere skritt for å holde avstanden til meg. Plutselig smalt han bakhodet i bokhylla som sto bak han. Han så lett forskremt ut, men lot som ingenting.
-Vi snakkes, sa jeg og gikk.
posted by pm at 21:51
4 Comments:
Ha ha! Close talker altså. Du må nu einnu bære pass på at du ikkje spøtta eller spis nåkka mens du prata opp i ansektan på folk... Litt kjedeli med spøtt og smula i tillegg te kul i bakhaue på gamlingen ;-). Snakkes
Det bare MÅ være dattera til han "kjøp skjenk.."
Søster
Det er nesten litt synd at du ble oppmerksom på dette - nærsnakk, for ikke å snakke om nærhandling, er vanvittig artig å observere
-B
Unnskyld, jeg hørte ikke... kan du komme litt nærmere?
Legg inn en kommentar
<< Home