Pilatesfjert

I går var jeg på Pilates på Spenst. Det var tydelig at flere av husmødrene som var der, ikke var så vant med å trene, for hun som lå på matten ved siden av min, slapp en fjert da vi fikk beskjed av instruktøren om å stramme magemusklene.

Hit men ikke mye lenger

Jeg har vansker med å følge en tankerekke særlig langt. Av og til lurer jeg på hva det kommer av. Nå, for eksempel, har jeg allerede begynt å tenke på den store posen med Kinderegg jeg har i nattbordskuffen.

Banos

I dag vil jeg slå et slag for Banos, dette deilige bananpålegget som etter designet på boksen å dømme må ha vært på markedet en god stund.

Banos inneholder bananer i lange baner (nærmere bestemt 36 %), men sikkert også like mye sukker. Ispedd noen kunstige tilsetningsstoffer jeg ikke vet navnet på, får blandingen toppscore i kategoriene smak og konsistens. Det er ingen fjonge art directors som har fått forandre boksens utseende; nei, designet er det samme som det alltid har vært. Når så du forresten sist en reklame for Banos? At Stabburet nekter å oppgi sukkerinnholdet, tyder på at oppskriften er uforandret siden syttittallet. Da var jo sukker luksus, og ikke – som nå – en helsetrussel for hele befolkningen.

Jeg har imidlertid en vag følelse av at Banos begynner å bli utkonkurrert av nye pålegg, og dermed er på vei ut av markedet. Min oppfordring blir dermed å starte støttekjøp av Banos! Hva med liten skive med deilig Banos til kaffen etter søndagsfrokosten? Eller hvorfor ikke gå helt – kre-hemt – bananas og ha Banos på matpakken en vanlig tirsdag? Med enkle grep og med samlede krefter kan vi videreføre dette fantastiske pålegget til nye generasjoner!