Potetkrøll

Det var en av de innledende kampene under siste VM. Jeg ble med gutta på fotballpub, selv om jeg er godt under middels interessert i fotball. Det var ikke så mange flere enn oss der, bare ti-tolv stykker som satt spredt i grupper på to og tre.

Like før avspark bestilte vi mat. Forskjellige burgere med bakt potet, pommes frites eller båtpoteter. Jeg husker ikke helt hvem som spilte, men det ene laget var klart best allerede fra start. Litt forsinket, og før maten ble servert, kom sistemann. Han var invitert av en av de andre, og jeg kjente han ikke. Kelneren kom bort og spurte om hvilken burger han ville ha.

- Vanlig hamburger, svarte han.

- Og hva slags potet vil du ha med den, spurte kelneren.

Den nyankomne ble brått litt tankefull, og jeg glemte helt å følge med på fotballkampen.

- Har dere pimpernell?

Har ni byxöppnare?

Boksåpneren min er utslitt, og den store pepperkvernen jeg fikk i tredveårsgave er for lengst tom. Jeg har muligens vært single for lenge.

Helvetes Halloween

I riktig gamle dager het det “helgemess”. Senere ble det kalt “Allehelgensdag”. Ingen av begrepene innbød spesielt til fest, og merkedagene ble forbigått i stillhet.

Så var det noen som fant på at man skulle kalle det Halloween, som amerikanerne gjorde. Ikke nok med det. Man skulle samtidig sende ungene ut av huset, utkledd som spøkelser eller hekser, for å ringe på hos alle nære og fjerne naboer for å tigge godterier.

Denne skikken, eller uskikken, er selvsagt bra for barna. Halloween er den eneste kvelden i året da det er fullstendig legalt å ringe på hos alle i nabolaget. Vanligvis løper de avsted og gjemmer seg, men på Halloween blir ungende stående ved døra. Når man åpner, roper de “knask eller knep”, hva nå det måtte bety, og forventer at man tømmer godteskapet for å gjøre dem lykkelige. Det skal presiseres at dette er nøyaktig de samme djevelungene som hver eneste høstkveld ringer på døra og løper og gjemmer seg i hekken.

- Ikke i år, tenkte jeg. Jeg hadde en plan. Først ble jeg litt lenge på jobben. Så dro jeg hjem og snek meg inn i leiligheten uten å slå på lysene. Planen var å sitte ved pc-en til i åttetiden, da jeg antok at det verste rushet hadde gitt seg. Mens pc-en startet opp, fikk jeg en idé. Jeg ville finne ut om det var mulig å slå av ringeklokken, så jeg slapp å høre på ringingen fra de mest innbitte ungene. Jeg mente jeg hadde sett en bryter i sikringsskapet.

I det dunkle lyset fra skjermen på den startende datamaskinen studerte jeg koblingsoversikten til sikringene. Jeg fant ringetrafoen og slo av bryteren. Hovedbryteren, viste det seg. Den mørke leiligheten ble helt mørk, og datamaskinen ble stille.

Etter å ha fått strømmen tilbake og tenkt på alle klokkene jeg nå måtte stille på nytt, slo jeg på pc-en igjen. Etter en stund fikk jeg en feilmelding om at harddisken var ødelagt. Det var nok strømbruddet som hadde gitt den dødsstøtet.

Resten av kvelden ble jeg sittende og spise godterier i det blå feilmeldingslyset fra den havarerte pc-en, mens ringeklokken ringte uavlatelig.