Dansker og dansk

Danmark er et fint land, men hver gang jeg er der, blir jeg forundret av danskene. Innledningsvis tror de nok at jeg er dansk (hvorfor skulle de ikke det?), og sier klæbbehætt eller s’gu halvfjers kråååner. Jeg sier naturlig nok som regel hæ? og så kommer det virkelig rare: de begynner å snakke enten et merkelig slags svensk eller (enda merkeligere) engelsk med dansk uttale. Da pleier jeg bare å snakke smilende i vei på min nordnorske dialekt, og etter bare kort tid får jeg det jeg vil ha, enten det er mat eller svar på det jeg lurer på.

Ny sykkel

Jeg har vært og hentet min nye sykkel. Den ligger i bilen, umontert, og jeg er på tur hjem fra Danmark. Jeg har hatt rammen ute av emballasjen og kjent på det lette og sterke karbonet, sett på de italienske formene. Hjulene er fortsatt i de brune pappeskene sine, og de øvrige komponentene ligger fortsatt urørt i sine glatte, skinnende Campagnolo-kartonger. Det fjærlette setet er trukket i hvitt skinn, og jeg har lagt det tilbake i plastposen etter å ha kjent på det litegrann.

Når jeg kommer hjem skal jeg pakke ut alle delene og skru den sammen. Etter jeg har gjort det, regner jeg med at sykkelabstinensen når et nytt høydepunkt, og jeg kommer til å bestille en tur til Gran Canaria. På den grove asfalten skal min nye sykkel få prøve seg. Oppover, bortover og nedover. Deretter litt fininnstilling på hotellet om kvelden. Så en ny tur dagen etter. Jeg smiler og blir varm i magen bare ved tanken, og jeg kan nesten ikke vente.

Skåret i gleden er at sykkelen fra i fjor må selges. Men jeg lover å finne en verdig kjøper

Sørover

I setet foran: en eldre dame som sitter med hatt og kåpe på, hun satt allerede slik da han gikk ombord i flyet for over to timer siden, bak ham sitter en pen men irriterende tyggegummislafsende jente, heldigvis har han iPoden med, så han kan høre på Dylan i stedet. Over midtgangen, til venstre, sitter en annen jente og stort sett sover, han kan se at hun har dårlig hud, men hun er pen likevel, forresten virker alle jenter pene på ham, det har de gjort lenge. Foran den sovende jenta, skrått til venstre for ham, sitter et par overvektige menn, de kom visst på i Hammerfest, og en av dem drikker konjakk, den søte lukten kvalmer ham. Helt foran i flyet sitter flyvertinnen med ansiktet vendt mot passasjerene, hun virker blid, selv om hun foran hver landing har måttet be ham slå av iPoden, hun er selvsagt også pen.